Slik skriver du intervjunotater klipperen faktisk kan bruke

Det første som sparer tid, er at alle intervjuer får samme oppsett. Før du setter deg ned med intervjuobjektet, lager du et ark med fast topp: navn på den som intervjues, dato, sted, kameraets klippnummer og hvem som fører notatene. Under dette følger to kolonner, én for tidskode og én for innhold. Det høres enkelt ut, men det betyr at en klipper som åpner arket uker senere, finner de samme feltene på samme sted hver gang.

Bruk gjerne samme ark på tvers av hele prosjektet, også når flere personer fører notater. Da slipper du å tolke hver enkelts egen stil. Et ark på én side per intervju fungerer godt. Blir intervjuet langt, fortsetter du på side to med samme topptekst gjentatt, slik at løse ark aldri mister sin identitet.

• Fast topp: navn, dato, sted og klippnummer
• To kolonner: tidskode og innhold
• Samme ark for hele prosjektet

Tidskoder er verdiløse hvis de ikke stemmer med materialet klipperen får. Avklar derfor før opptak om du skriver kameraets tidskode eller medietid fra starten av klippet. Velg én av dem og hold deg til den gjennom hele prosjektet. Skriv valget øverst på notatarket, så det ikke er noen tvil senere.

Under intervjuet noterer du tidskoden i det øyeblikket noe viktig blir sagt, ikke etterpå. Hvis du venter til intervjuet er over, husker du sjelden nøyaktig hvor det skjedde. Det er bedre med en omtrentlig tidskode skrevet underveis enn en nøyaktig en gjettet i ettertid. Rund av til nærmeste halve minutt hvis tempoet er høyt, og finjuster når du går gjennom notatene samme dag.

Sjekk også at klokken på kameraet og på notatarket ikke driver fra hverandre i lange opptak. Et kort blikk hvert kvarter er nok.

• Velg kameratid eller medietid, ikke begge
• Noter underveis, ikke etterpå
• Rund av til halvt minutt ved høyt tempo

Et nøkkelsitat er en setning eller del av en setning som sannsynligvis havner i filmen. Skriv den ordrett, med anførselstegn, slik at ingen senere lurer på om det er din tolkning. Hold det til de få sekundene som bærer poenget; resten av svaret kan du oppsummere med to eller tre stikkord.

Merk sitatene med en enkel markering, for eksempel en stjerne i margen, når du føler at utsagnet er sterkt. Klipperen kan da lese bare de merkede linjene først og få en følelse av intervjuets tyngdepunkter på få minutter. Ikke merk alt. Hvis halve arket er stjernemerket, har markeringen mistet sin verdi.

Skriv også ned hvis noen sier noe som ikke må brukes, for eksempel et utsagn gitt utenfor protokollen. En kort merknad som «ikke til bruk» med tidskode sparer deg for en ubehagelig overraskelse i klippefasen.

• Ordrett sitat med anførselstegn
• Stjerne i margen for sterke utsagn
• Merk det som ikke skal brukes

Et godt notat blander ikke alt i samme strøm. Fakta, som navn, tall og stedsangivelser, trenger egen plass fordi de må kontrolleres. Skriv dem i en smal marg eller et eget felt nederst, og sett et spørsmålstegn ved alt du er usikker på. Da vet den som sjekker, hva som må bekreftes før publisering.

Stemning og observasjoner hører også hjemme i notatene, men de skal kunne skilles fra det som ble sagt. Noter for eksempel at intervjuobjektet ble stille, eller at lyden fra gaten kom inn i en bestemt passasje. Slike detaljer hjelper klipperen å forstå hvorfor et svar kanskje ikke fungerer, uten å måtte se hele klippet for å finne ut av det.

Til slutt samler du oppfølgingspunkter i en egen liste: ting som må avklares med intervjuobjektet, bilder du bør skaffe, og dokumenter du har lovet å sende.

• Fakta i eget felt med spørsmålstegn ved usikkerhet
• Observasjoner skilt fra det som ble sagt
• Oppfølgingspunkter samlet i en liste

Rett etter intervjuet er alt ferskt. Sett av tjue til tretti minutter samme dag til å lese gjennom arket, rette tidskoder du har rundet av, og skrive ut forkortelser du bare selv forstår. Det som virker selvsagt mens du sitter der, er uleselig om to uker.

Legg til en kort oppsummering på toppen: tre til fem linjer om hva intervjuet handler om og hvilke deler som trolig blir brukt. Dette er det første klipperen leser, og ofte det eneste hun trenger for å bestemme hvilke intervjuer som skal sees først.

Lagre arket med et filnavn som følger prosjektets navnestandard, og legg det i samme mappe som intervjuopptakene. Et notat som ligger et annet sted enn materialet, blir fort glemt, uansett hvor godt det er skrevet.

• Avsett tjue til tretti minutter samme dag
• Skriv en oppsummering på tre til fem linjer
• Lagre arket ved siden av opptakene

Når intervjuene skal over til klipperen, følger notatene med som en del av overleveringen, ikke som et vedlegg i en e-post. Legg dem i mappen for hvert intervju, og skriv i overleveringsdokumentet hvilke notater som hører til hvilke klipp. Da er koblingen mellom tekst og bilde gjort én gang, av den som kjenner materialet best.

Ta gjerne en kort gjennomgang med klipperen første gang dere bruker oppsettet. Spør hva som manglet, og hva som var overflødig. Etter to eller tre prosjekter har dere et ark som passer akkurat deres måte å jobbe på.

Husk at et notat ikke trenger å være pent. Det skal være ryddig, konsekvent og lett å finne igjen. Det er nok.