Seks vanlige feil i opptakslogger og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er å love seg selv at loggen skal skrives i kveld. Etter en lang dag er hukommelsen full av inntrykk, men tom for detaljer: hvilken tagning som var den gode, hvorfor den ene ble avbrutt, hvilket kort som ble brukt. Notatene blir korte og upresise, og ofte blir de aldri skrevet.

Løsningen er å la loggen følge opptaket. Den som fører logg, sitter nær kameraet og skriver mens materialet blir til. Det trenger ikke være pent. Et rutenett med klipp-nummer, kort vurdering og én linje om innhold er nok. Poenget er at informasjonen settes ned mens den fortsatt er sikker, ikke rekonstruert dagen etter.

• Skriv loggen på settet, ikke i etterkant
• Bruk én fast kolonne for vurdering av hver tagning

Når fotografen, produsenten og assistenten hver har sin måte å logge på, ender du med tre ulike dokumenter som ikke kan sammenlignes. Én skriver «bra», en annen «OK+», en tredje bruker piler. Klipperen må først lære tre systemer før arbeidet kan begynne, og i praksis ender mye av notatene som ubrukt.

Lag én mal før første opptaksdag og bruk den på alle prosjekter. Bestem hvilke felt som alltid skal fylles ut: dato, kort, klipp-nummer, kort beskrivelse, vurdering og eventuelle merknader om lyd eller bilde. Ha en kort forklaring på hva symbolene betyr, og la hele teamet lese den før dagen starter. En enkel mal som alle følger, slår en avansert mal som bare én person forstår.

«Intervju, god stemning» sier ingenting når du leter etter et bestemt utsagn tre uker senere. Vage beskrivelser føles raske å skrive, men flytter arbeidet over til den som skal klippe, og der koster det mye mer tid. Samme problem oppstår når loggen beskriver følelser i stedet for innhold.

Skriv det du kan se og høre: hvem som snakker, hva som blir sagt i hovedtrekk, hvor i rommet kameraet står. Bruk ord som du selv ville søkt etter, for eksempel navn på sted, person og tema. En beskrivelse på én konkret linje er mer verdt enn tre generelle. Test den ved å spørre: kan en som ikke var til stede, finne frem til dette klippet?

• Beskriv innhold, ikke stemning
• Bruk navn på person, sted og tema

En logg som nevner «klipp 14» er verdiløs hvis filene på disken heter noe helt annet. Det skjer ofte når kameraet lager egne filnavn og loggen følger en annen nummerering. Da må noen sitte og koble sammen dokument og filer manuelt, og feil sniker seg inn.

Bestem fra starten hvordan loggens nummer henger sammen med kameraets filnavn. Skriv ned kameraets klippnummer i loggen, eller noter første og siste fil på hvert kort. Når kortet tømmes, kontrollerer du at loggen dekker alle filene som faktisk finnes. Dette tar ett par minutter per kort og sparer timer når klipperen skal finne frem.

Opptaksdager går sjelden etter planen. Scener byttes om, en intervjuperson må bytte rom, og et opptak blir gjort på nytt. Hvis loggen bygger på manuset og ikke på det som ble filmet, blir den fort misvisende. Den som leser den, tror at noe finnes som aldri ble tatt opp.

Behandle loggen som en beskrivelse av virkeligheten, ikke av planen. Strek over det som ikke ble filmet, og skriv inn det som kom i stedet. Marker tydelig tagninger som ble gjort på nytt, slik at den gamle versjonen ikke blir brukt ved en feil. En logg som stemmer med materialet, er grunnlaget for hele resten av arbeidet.

• Skriv det som ble filmet, ikke det som var planlagt
• Merk omtagninger tydelig

Mange team gjør loggingen til en ekstraoppgave for den som allerede har mest å gjøre, ofte fotografen eller produsenten. Resultatet er at loggen blir det første som prioriteres bort når tempoet øker. Når den ene personen så blir syk eller reiser hjem, finnes det ingen som kjenner systemet.

Gi loggføringen en tydelig eier på hver opptaksdag, selv om det bare er en assistent med en klokke og en mal. Avtal hvem som overtar hvis noe endrer seg. Ha malen tilgjengelig for alle, slik at hvem som helst kan hjelpe til. Rutiner som er delt, overlever både travle dager og skifte av personell.