Hvem skal bruke loggen etter opptaksdagen?
Den første sjekken handler ikke om verktøy, men om lesere. En opptakslogg skrives på settet, men den leses som regel av noen andre uker senere: klipperen, produsenten eller en researcher som leter etter en bestemt scene. Før dere bestemmer format, bør dere derfor skrive ned hvem som faktisk skal åpne dokumentet, og hva de trenger å finne raskt.
Når jeg hjelper team, ber jeg dem først svare på to spørsmål. Hva leter klipperen etter første gang hun åpner materialet? Og hva må produsenten kunne slå opp uten å spørre fotografen? Svarene styrer hvilke kolonner loggen trenger, og hvilke dere kan droppe uten tap.
Et team som skriver for seg selv, ender ofte med forkortelser ingen andre forstår. Et team som skriver for leseren, får en logg som fungerer også når personen som førte den, har gått videre til neste prosjekt.
- Hvem leser loggen først, og hva leter vedkommende etter?
- Hvem må kunne bruke den uten å spørre den som førte den?
- Skal den også fungere for et arkiv om flere år?
Hva må hver linje i loggen inneholde?
Neste punkt er innholdet. En logg som krever for mye, blir ikke ført; en logg som krever for lite, blir ubrukelig. Min erfaring er at en kort, fast kjerne fungerer best: klippnummer eller filnavn, tidspunkt, kort beskrivelse av hva som skjer, og en vurdering av om opptaket er brukbart.
Legg til felt bare når dere vet hvem som bruker dem. Lyd-notater, lysforhold og objektivvalg er nyttige på noen produksjoner og støy på andre. Spør dere selv om feltet noen gang har hjulpet i klippefasen, eller om det bare føles grundig.
Bestem også hvordan dere markerer det som er best. Et enkelt tegn for beste opptak, eller en kort kommentar som «god replikk, men fly i bakgrunnen», sparer mer tid enn lange beskrivelser av alt som ble filmet.
- Filnavn eller klippnummer som matcher filen på disken
- Kort beskrivelse i vanlige ord, ikke interne koder
- Vurdering: brukbar, tvilsom eller forkastet
- Eventuelle feil som lyd, fokus eller avbrudd
Papir, regneark eller noe annet?
Mange bruker mye tid på å velge format, men valget er mindre viktig enn at alle bruker det samme. Papir fungerer godt der strøm og skjermer er upraktisk, men må skannes eller skrives inn senere. Et regneark kan søkes og sorteres, men blir sjelden åpnet midt i en hektisk opptaksdag.
Sjekk hva som faktisk skjer på settet. Hvem har hendene ledige? Er det noen som kan føre loggen uten å gå glipp av annet arbeid? På små produksjoner er svaret ofte at fotografen noterer et par ord, og at noen skriver det ordentlig inn samme kveld.
Det jeg anbefaler, er å velge det formatet som blir brukt på dag to, ikke det som ser best ut på dag null. Test det på én opptaksdag før dere låser det for hele prosjektet.
Hvem fører loggen, og når?
En logg uten en navngitt ansvarlig blir sjelden ført. Bestem hvem som skriver, og hva som skjer når vedkommende er syk eller opptatt. På små team er det naturlig at andrefotografen eller produksjonsassistenten tar det, men det må sies høyt, ikke bare antas.
Avklar også tidspunktet. Noen fører loggen underveis, andre samler notater og rydder dem etter dagens siste opptak. Begge deler kan fungere, men ikke dersom ryddingen utsettes til neste uke. Detaljer glipper raskt, og etter en uke husker ingen hvilket opptak som var det gode.
En enkel regel som mange team liker: loggen skal være ferdig før materialet kopieres til sikkerhetsdisken. Da henger de to rutinene sammen, og ingen av dem blir glemt.
- Én navngitt ansvarlig per opptaksdag
- Fast tidspunkt for opprydding, helst samme kveld
- Reserveplan hvis den ansvarlige er borte
Hvordan kobles loggen til filene?
Sjekk at loggen faktisk peker på noe. Det vanligste problemet jeg ser, er logger som beskriver innholdet godt, men bruker et annet navn enn filen på disken. Da må noen gjette, og gjetting koster tid i klippefasen.
Bruk samme identifikator i loggen som kameraet gir filen, eller omdøp filene etter en fast regel og skriv det nye navnet i loggen. Hvilken løsning dere velger, er mindre viktig enn at dere velger én, og at den står beskrevet på første side i dokumentet.
Test koblingen med en stikkprøve. Be en person som ikke var til stede, finne tre bestemte opptak ved hjelp av loggen alene. Klarer vedkommende det på noen få minutter, er systemet godt nok. Klarer hun det ikke, vet dere hva som må rettes før neste opptaksdag.
Hva bør dere ha avklart før første opptaksdag?
Til slutt kommer sjekken som samler resten. Før kameraene settes opp, bør teamet ha en felles side der det står hvem som fører loggen, hvilke felt som brukes, hvordan filer kobles til loggen, og hvor dokumentet lagres. Det tar en halv time å skrive, og sparer mange timer senere.
Se også på rammene. Hvor lenge skal loggen oppbevares? Hvem har tilgang? Skal den leveres til klipperen sammen med materialet, eller ligge hos produsenten? Slike spørsmål virker små, men blir store når prosjektet er over og ingen vet hvor noe er.
Hvis dere svarer ja på alle punktene under, er dere godt forberedt. Svarer dere nei på noen, er det de punktene dere bør bruke tid på først, ikke nye verktøy.
- Leseren er identifisert og feltene tilpasset den
- Formatet er testet på en reell opptaksdag
- Ansvarlig person og tidspunkt er avtalt
- Filnavn i loggen stemmer med filene på disken
- Lagringssted og oppbevaringstid er bestemt
En god opptakslogg er resultatet av noen få tydelige valg tatt før opptakene starter, ikke av et avansert verktøy. Gå gjennom sjekklisten sammen med teamet, skriv ned svarene på én side, og prøv systemet på en enkelt opptaksdag. Det som ikke fungerer da, er enkelt å rette. Det som oppdages først i klippefasen, koster langt mer tid.